Den kulturelle skolesekken
Mennesket og ilden,vår felles kulturarv.
​
"Jeg er ydmykt takknemlig for at jeg fikk oppleve denne dynamikken mellom utøver og elever,en sjelden dimensjon i min 22 årige karriere som programmansvarlig i DKS".
Sammen påkaller vi ilden
i verkstedsformatet reiser vi baklengs i vår kjærlighetshistorie med ilden til da vi var nyforelskede og ikke tok ting for gitt.Kansje igjen skal vi føle magien fra da vi møttes første gang
Ild som kulturarv
Ta reisen tilbake i tid
Til dine forgjengere
Til begynnelsen av denne kjærlighetshistorien som er mennesket og ilden
Vitnesbyrd
Fra daværende programansvarlig i DKS Vestfold og Telemark
​
Jeg var tilstede da mellomtrinnet på Gimle skule fikk besøk av Marcus.Han tok elevene med langt bakover i tid,i en tid da mennesket fortsatt ikke hadde oppdaget ilden som hjelpemiddel og venn.Mennesker spiste al sin mat rå i likhet med dyrene de levde blandt.Så oppdaget mennesket ilden og dens fordeler i tilværelsen og dette er kansje det største skrittet i vår historie.Mye større og viktigere enn da mennesket satte fot på månen mente Marcus.Når han så viste kunsten å skape ild fra tørre pinner og en rreim trollbandt han elevene.Når de selv fikk prøve denne teknikken i ett felles og vel koordinert gruppearbeid ble iveren stor og da det begynnte og ryke og plutselig til sist brenne var alle forenet i en magisk situasjon som var til å føle på.Jeg er ydmykt takknemlig for at jeg fikk oppleve denne dynamikken mellom en utøver i DKS og elever,en sjelden dimensjon i min 22 årige karriere som programansvarlig i DKS.
​
Ærbødixt
​
Billy